Jeg scrollet nedover på facebook en tidlig lørdags morgen å jaggu var det ikke et løp i feiring dagen etter, det passet jo bra, for vi skulle jo til toten for å besøke brodern på lørdags formiddagen å til feiring på søndagsettermiddagen.
Fin treningsøkt... tenkte jeg å meldte meg på.
På vei til registreringen fikk jeg noen tanker om at dette var jo kanskje ikke det lureste jeg hadde gjort. Men registrer meg, å startskuddet går som det skal å jeg holder følge med resten av gjengen i trimgruppa. Å jogger fra noen i første oppoverbakken, blir tatt litt igjen i neste, å i tredje, virkelig harde bakke så vil ikke leggene mine mer. Jeg prøver for harde livet å ikke gi meg, men leggene skriker av stikkende smerte å jeg må stoppe å massere dem litt. Jeg sliter veldig med leggene mine, vet ikke helt hva det er. Men noen ganger så er de veldig vonde de 2-5 første km jeg løper.
Å så går det over å er bra resten. Er nok mulig at det er manglene oppvarming som er problemet, men melkesyre skal jo ikke være vondt?!
Iallefall, her blir jeg jo nå tatt igjen av så å si alle. Får leggene sånn nesten med på laget å gå så fort jeg makter opp over å får til ettervert tatt igjen en gruppe som jeg henger meg på. Noen ganger henger jeg på, andre ganger er jeg haren, men vi kommer oss i iallefall til toppen.
Herre gud for et slitsomt løp, mye av det var helt jævlig å jeg hadde virkelig ikke peiling på hva jeg begav meg ut på. Men allikevel så fantastisk å herlig følelse det var å komme til toppen. Snakk om mestrings følelse.
Tiden, nei den var ikke mye å skryte av nesten 55 min, til sammen ligning brukte svogern til samboern min rett under 30 min. Ned igjen gikk det fortere da, kom meg ned på ca 26 minutter.
Å det er ca det samme som motbakkerekorden til beste dame, det er 26.40
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar