mens svetten renner og leggene skriker

Åneskøl opp, 500 høydemeter fordelt på 4.3 km "tøffeste motbakkeløpet på Østlandet"

Jeg scrollet nedover på facebook en tidlig lørdags morgen å jaggu var det ikke et løp i feiring dagen etter, det passet jo bra, for vi skulle jo til toten for å besøke brodern på lørdags formiddagen å til feiring på søndagsettermiddagen.

Fin treningsøkt... tenkte jeg å meldte meg på.

På vei til registreringen fikk jeg noen tanker om at dette var jo kanskje ikke det lureste jeg hadde gjort. Men registrer meg, å startskuddet går som det skal å jeg holder følge med resten av gjengen i trimgruppa. Å jogger fra noen i første oppoverbakken, blir tatt litt igjen i neste, å i tredje, virkelig harde bakke så vil ikke leggene mine mer. Jeg prøver for harde livet å ikke gi meg, men leggene skriker av stikkende smerte å jeg må stoppe å massere dem litt. Jeg sliter veldig med leggene mine, vet ikke helt hva det er. Men noen ganger så er de veldig vonde de 2-5 første km jeg løper.
Å så går det over å er bra resten. Er nok mulig at det er manglene oppvarming som er problemet, men melkesyre skal jo ikke være vondt?!

Iallefall, her blir jeg jo nå tatt igjen av så å si alle. Får leggene sånn nesten med på laget å gå så fort jeg makter opp over å får til ettervert tatt igjen en gruppe som jeg henger meg på. Noen ganger henger jeg på, andre ganger er jeg haren, men vi kommer oss i iallefall til toppen.

Herre gud for et slitsomt løp, mye av det var helt jævlig å jeg hadde virkelig ikke peiling på hva jeg begav meg ut på. Men allikevel så fantastisk å herlig følelse det var å komme til toppen. Snakk om mestrings følelse.

Tiden, nei den var ikke mye å skryte av nesten 55 min, til sammen ligning brukte svogern til samboern min rett under 30 min. Ned igjen gikk det fortere da, kom meg ned på  ca 26 minutter.
Å det er ca det samme som motbakkerekorden til beste dame, det er 26.40

xrun eidsvoll 2015

Jeg følte jeg startet dagen bra, altfor tidlig men bra. Hjertet banket hardt når jeg skulle sove, å jaggu var jeg ikke lys våken 04.00

Vel framme på stadion følte jeg hadde gjort alt jeg kunne gjøre, sørget for at kroppen både skulle ha næring nok til å gjennomføre løpet. Jeg hadde gått løypa dagen før. Å selv om formen var sånn på halv tolv hadde jeg virkelig troen.

Jeg merket raskt at jeg hadde ikke varmet bra nok opp, så starten ble brutalt tung, men klarte å holde greit følge med de andre i min pulje. Iallefall et stykke.
Tau klatringen gikk fort å greit så jeg kom meg forbi ei. Å klarte å holde meg foran i oppover bakken. Tenkte på hvor tung det var, å øynene var klistret til bakken, om å gjøre å holde seg på beina.
Tar blikket opp, hey, hvor er båndene... hvor er båndene som merker løypa? Ser ingen foran meg, er det noen bak meg, nei. Pokker jeg har løpt feil, nei nei nei nei, løpt i egne tanker å misset et eller annet. Å snur, men der kommer det noe, jaja da er det riktig da. Jeg får fortsette litt til, jeg har en dårlig følelse i magen.
Men vent se der, der er et merke. Å jeg beiner ned bakken, å der kommer det plutselig ei dame i full fart ut av skogen, hun sier at vi har misset vannhindre å løper videre.
Jeg snur å løper tilbake, det gjør hun ene bak meg også. Bakken opp føltes uendelig lang. Å jeg blir oppgitt over meg selv når jeg ser et flere meter lang bånd jeg ikke har sett fordi jeg har sett for mye i bakken.

Jeg tok meg nok sammen til å "kose meg" med resten av løpet. Kunne presset meg litt til enkelte steder. Men jeg gav meg ikke, å greide å motivere meg selv når det fristet mest å gå.

Jeg klarte også alle hindrene, selv om det skal sies at jeg var sliten og motløs når jeg kom til stadion. Men heldigvis hadde fantastiske mennesker dukket opp for å heie litt. Å det hjalp så utrolig mye på.

Tiden ente på 1.10 ca i følge pulsklokken min. Jeg hadde som mål å klare det på ca 45 minutter. Nå var løypa litt lengre enn tenkt så ville vært veldig fornøyd med 50-55 også. Mistet mellom 5-10 min på å løpe feil. Å kunne løpt fortere resten. Så det kunne ha gått.

Jeg er en erfaring rikere. å løpa var helt fantastisk. Nydelig natur og utfordrende terreng og morsomme hindre. Gleder meg masse til neste løp, å følte jeg lærte mye under dette løpet. For meg var jo dette litt generalprøven til løpet i Oslo hvor jeg skal løpe 2 runder alene.

Å plasseringen? 8 plass, i mål ca 8 minutter bak Cathrine Larsåsen
Så må jo si meg fornøyd da.

Så dette må jeg huske på neste gang
- varm skikkelig opp
- ikke lim blikket i bakken
- snu om jeg tror jeg har løpt feil
- gi litt mer der jeg kan

havregrøt til frokost, mandag til fredag

Kakegrøt

Havregrøt er en kjapp, god og næringsrik frokost som 4 av 5 her i huset liker.

Noen har det for seg at havregrøt 5 av ukens dager er kjedelig.

Hadde vi spist havregrøt med sukker, kanel og smør 5 dager i uken, skulle jeg vært enig i at det ville vært kjedelig.

Vår grunn oppskrift 1 porsjon:
2.5 dl melk
1 dl havregryn
2 ss havrekli
litt salt

Ønsker man litt mer proteiner i frokosten sin, kan man røre inn en eggehvite per porsjon med en gang grøten er ferdig kokt.

Så kommer variasjonene inn i bildet, 1.5 dl av vannet blir ofte byttet ut med melk eller eple juice.

Litt kardemomme og/eller kanel er også godt å ha i grøten mens den koker opp.

En av mine favoritter er å kutte opp et halv eple per porsjon å koke det i grøten 2-4 minutter.
Rosiner og aprikoser er også godt å la koke i grøten.

Minstemann sin favoritt er å mose en banan i skåla å så blande det med grøten, helst med varme blåbær på toppen.


Andre toppinger :
Blå eller røde druer
Solsikkefrø
Linfrø
Bær
Fryste bær som har blitt oppkokt i en kasserolle eller tint i mikronen.
Syltetøy
yoghurt ( f.eks gresk)
cottage cheese (gjerne med smak)
kesam m/smak
fruktsalat (uten sitrusfrukter etter min smak)
Sur melk med eller uten smak

Grove eltefrierundstykker

Ingenting er som nybakte rundstykker til frokost, å enklere enn eltefritt blir det ikke (om man skal bake de selv). Det er mange forskjellige varianter ute å flyr. Dette er min variant for helgene barna er hjemme.

Grove eltefrie rundstykker
25g  havrekli
75g  havregryn
60g havremel
15g  linfrø
200g  sammalt rug, fin
150g  sammalt hvete, fin
80g  siktet hvetemel
0.5ts tørrgjær
0.5 ts salt

6.5 dl  romtemperert vann/melk

Bland alt i en bolle å la stå over natten.

Fordel deigen i et muffinsbrett. 

Sett inn i midterste rille i ovnen å sett ovnen på 200 grader å stek i 30 min.

Jeg er klar

x-run er et terrenghinderløp
Dette blir mitt 3. år på rad jeg deltar, å jeg er hektet.


Første året deltok jeg i Oslo, på et mix lag. Det var tungt, det var fryktelig tungt. Men jeg kom meg igjennom. Jeg var veldig i tvil på om jeg skulle delta. Jeg hadde sagt til lagkameratene mine at de kunne godt finne en annen, at jeg hadde lyst til å delta, men viste ikke om jeg hadde det i meg å gjennomføre. Kroppen var sliten.

Uka før hadde jeg deltatt på AIM Challenge Hemsedal, å det tok på for jeg var alt sliten. Jeg var inne i en hard periode i livet, jeg var nylig separert. Å selv om det var riktig, så var det tøft. Alene med 3 barn, alene om huset, ansvar for alt alene.

Men selv om det tok alt jeg hadde, selv om jeg var så sliten at jeg omtrent måtte spy, at jeg gikk mer enn jeg jogget og løp så fant jeg en enorm mestrings glede med å fullføre. Å jeg bestemte meg da for at jeg skulle delta året etter også.


Å i fjor så deltok jeg på alle tre løpene, Bergen dame lag 7. plass, Eidsvoll damelag 5. plass .. i Oslo husker jeg ikke plasseringen men det var nærme sisteplass.

 I stedet for å trene, tok jeg heller opp en gammel vane, jeg startet å røyke igjen.
Ikke bare fest røyket jeg, men røyket fast fram til 4 uker før løpet i Oslo.

Det var et år med trening ned i vasken.
Å jeg sviktet laget mitt totalt.


I år skal jeg delta på Eidsvoll og i Oslo. Alene, solo. På Eidsvoll har jeg meldt meg på en runde, i Oslo to runder.

Jeg er spent, fryktelig spent. Kondisen er tilnærmet lik det den var i fjor på denne tiden, beina er bedre.
Ikke riktig så sterk som i fjor, men allikevel nok styrke til at jeg kommer meg over hindrene på egenhånd.

Jeg er klar.

Så er spørsmålet, hva for noe nytt har de funnet på i år.